Viser innlegg med etiketten Tradisjonell. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tradisjonell. Vis alle innlegg

onsdag 14. mars 2012

Snart påske for "Mat for Mons"



Nå er det ikke mange ukene igjen til den høytiden hvor det ser ut som om det, for mange, har vært et skifte av fokus fra det kristne budskapet til egg. Men egget er ingen "moderne gimmick", men er sterkt knyttet til påsken fra "tidenes morgen". Egg har røtter i jødisk, kristen og hedensk tradisjon, sammen med haren er det et fruktbarhetssymbol.

I følge no.wikipedia.org dobles nordmannens forbruk av egg i løpet av påskeuka. Og på Matprat.no kan en lese at vi konsumerer hele 23 millioner egg fra skjærtorsdag til 2. påskedag (det er myyyye egg). Videre på samme nettsted kan man lese: "I eldre tider la ikke hønene egg i den mørke årstiden. Først når dagene ble lengre satte høna i gang med verpingen igjen. Dette falt ofte sammen med påsketiden, og påsken ble derfor også en "eggfest" bokstavelig talt. Man kokte eggene og spiste dem, eller bakte dem inn i flotte, flettede brød. Skikkene veksler fra land til land i påsken, men egget står alltid sentralt".


Så i den anledning og som en oppkjøring til påsken vil jeg fremover forsøke å komme med Trine Trulsens oppskrifter på eggeretter. Noen av disse rettene er kjent i dagens husholdninger, men jeg kan garantere deg at du vil oppdage noen nye også i løpet av de neste ukene. Målet mitt er å komme i havn med alle sammen før vi tar påskeferie. Så får vi se om jeg klarer det da.

Det søte bildet fant jeg hos kortdilla.blogspot.com

fredag 13. januar 2012

Tjugandedagen



Dagen i dag kalles også "julevippen" eller "Knutsdag". I vikingetiden var dette nyttårsdagen.

I dag "er det Knut, og da kjøres julen ut". Og den Knut det vises til er Knut Lavard, en dansk adelsmann og senere helgen.

På primstaven kan du finne dagen markert med; en øks, et drikkehorn oppned, en klokke eller sopelime. Øksa; hvordan Knut ble drept av sitt søskenbarn. Drikkehorn; i dag skal jula drikkes ut og gammelt øl drikkes opp. Klokka; vi ringer jula ut i dag. Sopelime; i dag feie vi jula ut.

Det var en skikk å lage en "knutsgubbe" av halm. Man henger på gubben en pakke som inneholder en utgått støvel, en sprukken tresleiv, et rustent hestebissel, eller hva det kunne være. Man pakket tingene godt inn og surret rundt med mange "knut"-er. Dertil hadde man et frierbrev til en jente. Og i kveldens mulm og mørke ble knutsgubben plassert ved gården der jenta bodde.
Forresten kunne knutsgubben være levende nok: Mannfolka kledde seg ut som julebukker på kvelden, dro fra gård til gård, slo med kjeppen i uteveggene: "Nå er det knut, jula ut".

Man måtte heller ikke finne på å spinne i dag, for da ville dyra fjøset går rundt og rundt til de falt om døde.
Det er heller ikke lurt å prøve seg på å kjerne smør på en dag som denne. Det gjorde Kari, og hun og tjenestejenta byttet på uten å få smør. De forsøkt alle råd de viste om, men rømmen ville ikke sprekke.

Værtegn for dagen; snør det i dag vil det komme minst 20 snøfall før sommerdag.

Kilder:
- Sverre Østen, Hva dagene vet
- http://nn.wikipedia.org/wiki/Tjuandedag_jul

Bilde: /www.norsknettskole.no

tirsdag 12. juli 2011

Kålruletter


Her om dagen spurte jeg mannen i huset om det var noe han ønsket til middag. "Kålruletter" sa han, " det er det lenge siden jeg har spist" fortsatte han og fikk noe drømmende over seg. Og kålruletter ble det til middag den dagen.

Mens jeg sto og laget de nevnte rulettene begynte jeg å tenke; Hvor har det blitt av de gode, gamle middagsrettene? Jeg vet at folk i dag ikke har så god tid at de kan lage dette fra bunn av, på hverdagene. Men kan man ikke servere noe slikt på en søndag da? Er det sånn at vi ikke lenger kan lage "vanlig" middag/husmannskost? Er det fordi den ikke er så hipp eller kul eller fordi den er norsk og ikke utenlandsk? Jeg leste en artikkel ett eller annet sted, en tid tilbake, at den oppvoksende generasjon ikke lenger kan lage den maten vår foreldre generasjon laget til oss. De var heller ikke i stand til å lese og forstå en oppskrift slik at de kunne tilberede et måltid på grunnlag av den. Det er til og med mange i min egen generasjon som ikke vet hvordan de lager kjøttkaker, brunsaus, hvitsaus, lapskaus osv. I artikkelen ble det pekt på at fra midten av 70-tallet hadde familie sammensetningene endret seg, man hadde fått aleneforeldre som ikke ville bruke tiden de hadde etter jobb på matlagning men på ungene. Det var også blitt slik at flere og flere kvinner gikk ut i arbeidslivet og dermed hadde mindre tid midt i uka til å lage mat fra bunnen av. Og når man i tillegg fant flere og flere ferdige retter i butikkhyllene i form av poser eller frossenmat, hvorfor bruke tid på å lage mat når noen hadde gjort det for en. Årsakene er mange og komplekse når det gjelder dette temaet. Jeg vet bare at jeg har en lang vei å gå for å lære ungdommen i huset å lage mat som ikke kommer fra pose eller pakke... Men når det er sagt; "Toro og Stabburet har reddet mange liv de" som min mentor fra læretiden sa.

Kålruletter
(4 pers)

16-18 kålblader (de må ikke bli for små)
400 g spedd kjøttdeig (farse)

Spedd kjøttdeig
400 g kjøttdeig
1/2 ss salt
1 ss potetmel
1 lite egg
ca 3 3/4 dl melk
ca 1/4 dl fløte (kan sløyfes)
Reven muskatt

Legg kålhodet i kokende vann i noen minutter. På den måten blir det lettere å ta av de ytterste bladene. Løsne bladene ved å snitte ved stilkfestet og så ta de av derfra. Noen ganger kan det være lettere å "rulle" ytterkanten av kålbladet før man tar det av. Kok de så i saltet vann i 10-15 min, dette er helt avhengig av årstiden. Ta så bladene opp og la de renne av. Skjær vekk det tykkeste av stilken og la bladene bli avkjølte

Ha kjøttdeigen i en bolle, tilsett salt og potetmel. Den enkleste måten å få dette inni kjøttdeigen er å bruke hendene, hvis man ikke bruker en kjøkkenmaskin, det blir for tungt å røre dette inn med sleiv. Man vil ellers ikke få saltet og potetmelet inn i kjøttdeigen. Kjøttdeigen eltes/knas til den er seig og jevn før man sper med melken. Når melken er blandet inn har man fått en farse. Farsen skal være løs, men fast (jeg vet det høres rart ut, men når man jobber med det så skjønner man hva som menes). På slutten blander man inn egget og krydderet. Stek en prøvekake for å sjekke at smaken er god.

Legg en stor skje med farse ved stilken på hvert blad. Rull/pakk så bladet rundt farsen og bind sammen med en tråd. Hvis man legger rulettene tett i kokekaret så trenger man ikke tråd på. Kok rulettene i kraft eller lettsaltet vann i ca 20 min. Både farse og kål skal være kokt før man tar de opp. Koker man rulettene uten å binde de sammen kan det være lurt å legge over en tallerken eller lignende slik at de holdes nede og i sammen. Når rulettene tas opp må de få renne av seg litt før de serveres, ta av evt tråd. Rulettene kan serveres med hvit, lys eller brun saus og poteter til. Rørte tyttebær er også godt til.


En liten sluttkommentar; ungdommen i huset var meget skeptisk til denne middagsretten. Han skulle ikke spise denne kålen, men bare kjøttet med sau og potet. Men etter middagen så var kommentaren at kjøttet var godt, men best sammen med kålen.

søndag 21. november 2010

Smultringer


I dag har vi offisielt startet julen her i huset. For første gang på jeg-vet-ikke-hvor-mage-år siden har jeg laget smultringer. Det er en kust å få riktig konsistens på den deigen/røra. Det er ikke gjort i en håndvending heller; den skal stå over natta (helst) så her snakker vi planlegging. Godt hjulpet av jr i huset kom jeg i mål. De ser ikke ut slik som de vi kjøper men det blåser jeg i, de er hjemmelaget. Som en ekstrabonus til jr tok vi å kokte midten av smultringen også, de smaker akkurat like godt som selve ringen. Eller egentlig så smaker de enda bedre.

Smultringer
2 egg
1 3/4 dl sukker
1 1/2 dl kremfløte
1 1/2 dl kulturmelk
1/2 ts kardemomme
1 strøken ts hornsalt
 ca 400 g hvetemel

Visp egg og sukker til eggedosis.
Stivpisk fløten og bland det inni eggedosisen sammen med kulturmelka.
Sikt mel og krydder i røra og elt deigen slik at alt blir blandet.
Sett deigen kaldt en stund, gjerne over natta

Ta litt deig av gangen på bordet, pass på at den ikke er for løs. Kjevle ut til ca 1 cm tykkelse, for tynn deig vil gi tørre smultringer. men det er mulig å prøve seg frem til den tykkelsen som passer for deg. Stikk ut med smultringstikker.
Det er greit å ha gjort denne delen av jobben før du begynner å koke smultringene, for har du først kommet i gang går det kjempe fort.
Ta restene av deigen å klapp den sammen for så å kjevle ut en gang til, pass på at du ikke jobber for mye med den for da blir den seig og vanskelig å kjevle. I tillegg vil smultringene bli tørre når de er kokte.
Varm matfett i en gryte, det er varmt nok når det koker rundt skaftet på en tresleiv.
Kok 3-4 av gangen, snu de med en gang de kommer opp gra bunnen av gryta. plukk de opp med en tresleiv og legg de på kjøkkenpapir slik at de får rent av det meste av det overskytende fettet.

Når de er helt kalde kan du putte dem i en boks eller i fryseren. Hvis du fryser smultringene kan du varme dem opp ved ca 150 grader i ca 2 min, da er de som ny kokte. Har du de lengre i ovnen vil de bare bli tørre.

onsdag 14. juli 2010

Rødgrøt


Rødgrøt

Hva er bedre enn å avslutte en god sommermiddag med en deilig dessert fra da man var barn og sommeren varte evig. Rødgrøt er en av de gode, gamle klassikerne som dessverre har havnet litt i skyggen for de litt mer ekstravagante puddingene og fromasjene. Kanskje den rett og slett er for enkel, hvem vet? Men hva er galt med noe som enkelt å tilberede når det er deilig sommer ute?

6 dl vann
4 dl saft
1 dl eller 70 g potetmel
Farin etter smak

Bland alt sammen i kjelen før den settes over på svak varme. Rør hele tiden og la grøten få et oppkok, den må ikke koke. Hel den over i en bolle eller i porsjonsbeger og la den bli kald. Serveres med fløtemelk eller pisket krem.

Foto: Stavanger Aftenblad