Dessert på en ukedag.

Tenåringen i huset har en innleveringsoppgave i "Mat og helse" hvor han skal lage mat (middag og dessert), dekke på bord, sette opp kostnader, gjerne dokumentere jobben og svare på en hel rekke med spørsmål. Det betyr at resten av husholdningen blir involvert på en eller annen måte. For mor sin del har det betydd at hun har blitt "degradert" til fotograf og sparringpartner.

Nå synes jeg at den desserten som tenåringen laget var så bra at jeg har lyst til å dele den med flere.

Bakte epler
(per person)

1 syrlig eple
1 ss hakka, rista mandler
1 ss farin
1/2 ss smør
Kanel
Revet skall av en 1/2 sitron
Sitronsaft

- Del eplene i 2 og ta ut kjernehuset
- Rør sammen alt, unntatt sitronsaften.
- Legg eplene i en ildfast form
- Fordel massen på eplene
- Ha over sitronsaften
- Sett forma i forvarmet ovn på 175 grader i ca 20 min

Server med vaniljesaus.

Havreflarn

Her en dag kom fjortisen og sa: Mamma, kan vi lage havreflarn? Og hvem kan motstå slike spørsmål i juletiden. Og siden alle mine metere med kokebøker befinner seg et helt annet sted en der jeg er var det bare å begynne å søke på nett. Der kom jeg over en enkel oppskrift, men etter å ha forsøkt den var vi nødt til å gjøre noen justeringer og lage vår egen. Og her er den jeg kom frem til:

Havreflarn
75 g smør/margarin
100 g havregryn
2 egg
100 g sukker
1 ts bakepulver

Smelt smøret/margarinen og ha det over havregrynene. Pisk egg og sukker til en luftig eggedosis. Ha i bakepulveret og rør det lett inn før du har i smør og grynblandingen. Sett røren på bakeplaten med teskje, pass på å ha litt avstand da de flyter utover. Stek de på 200 grader, dette går så fort at er det vanskelig å sette noen tid siden det er store variasjoner fra ovn til ovn. Ta de ut og kjøl de på rist på bakepapiret til de stivner. Opplevde at ene runden vi laget ble noe tykke og vi måtte sette dem inn i ovnen noen minutter slik at de ble stek litt på undersiden også.

En liten variasjon på disse havreflarnene er å stryke smeltet sjokolade på undersiden, luksus versjonen.

Det fine med harvreflarn er at de er uten hvetemel, og dermed fine å kunne servere til personer med gluten intoleranse/allergi.

Selv om dette kanskje sees på som en kjeks/kake som hører julen til er det absolutt ingenting som sier at man ikke kan lage dem året rundt.

Foto:kakemonsen.no

Havrekjeks

Vi er nå inne i den mest hektiske tiden av året. Vi skal bake, lage god mat, handle gaver og pakke dem inn og jeg vet ikke hva.
Når det kommer til baking så er det slik at "en hver husmor" skal ha et lass av julekaker. 7 slag er fortsatt en gylden regel i de fleste hjem. Det skal være goro, krumkaker, tyske skiver, berlinerkranser, peppernøtter, pepperkaker, sirupssnipper, fattigmann, sandkaker, tørre kaker, myke kaker, fete kaker og sjokoladekaker. Det har slått meg at mange av disse kakene er fult gangbare året rundt, så hvorfor baker vi de bare denne ene, hektiske måneden i året?

Jeg  har aldri helt tatt dette med 7 slag seriøst, og i alle fall ikke hva som skal og ikke skal være med. I denne linjen av tanker rundt julekaker dukket plutselig havrekjeksen opp. Det er da virkelig ikke en typisk julekake slik jeg ser det, men den står da vitterligen  oppført i et hefte om julekaker. Så hvorfor ikke lage noe annet til jul? Blir de vellykkede kan de til og med kanskje dukke opp som gave, hvem vet...

Havrekjeks
375 g margarin/smør
150 g farin
5 dl h-melk (det går fint med lettmelk også)
500 g havregryn
5 ts bakepulver
ca 400 g hvetemel

Smelt marg/smør, ha i farinen og melken. Hell blandingen over grynene, rør godt og la stå kjølig til neste dag.
Bland bakepulveret i noe av hvetemelet, bland så dette inn i grynmassen. Kna inn så mye hvetemel at massen kan kjevles ut til en passe tynn leiv. Hva passe tynn er kan jeg ikke forklare, det er helt individuelt å bestemme det, men den må ikke bli for tykk. Vi snakker tross alt om kjeks, og den skal være tørr.
Stikk ut runde kjeks med et glass eller form, eller hvorfor ikke la fantasien få leke seg med litt og finne frem pepperkakeformene. Hvem har bestemt at kjeks "bare" skal være runde eller firkanta? Prikk dem med en gaffel.
Legg kjeksen på stekeplaten, på bakepapir, og sett dem midt i ovnen på ca 180 grader i ca 12-15 min. Husk at dette kan variere stort fra ovn til ovn.
Avkjøl kjeksen på rist og oppbevar dem i en tett boks.

Smultringer

I dag har vi offisielt startet julen her i huset. For første gang på jeg-vet-ikke-hvor-mage-år siden har jeg laget smultringer. Det er en kust å få riktig konsistens på den deigen/røra. Det er ikke gjort i en håndvending heller; den skal stå over natta (helst) så her snakker vi planlegging. Godt hjulpet av jr i huset kom jeg i mål. De ser ikke ut slik som de vi kjøper men det blåser jeg i, de er hjemmelaget. Som en ekstrabonus til jr tok vi å kokte midten av smultringen også, de smaker akkurat like godt som selve ringen. Eller egentlig så smaker de enda bedre.

Smultringer
2 egg
1 3/4 dl sukker
1 1/2 dl kremfløte
1 1/2 dl kulturmelk
1/2 ts kardemomme
1 strøken ts hornsalt
 ca 400 g hvetemel

Visp egg og sukker til eggedosis.
Stivpisk fløten og bland det inni eggedosisen sammen med kulturmelka.
Sikt mel og krydder i røra og elt deigen slik at alt blir blandet.
Sett deigen kaldt en stund, gjerne over natta

Ta litt deig av gangen på bordet, pass på at den ikke er for løs. Kjevle ut til ca 1 cm tykkelse, for tynn deig vil gi tørre smultringer. men det er mulig å prøve seg frem til den tykkelsen som passer for deg. Stikk ut med smultringstikker.
Det er greit å ha gjort denne delen av jobben før du begynner å koke smultringene, for har du først kommet i gang går det kjempe fort.
Ta restene av deigen å klapp den sammen for så å kjevle ut en gang til, pass på at du ikke jobber for mye med den for da blir den seig og vanskelig å kjevle. I tillegg vil smultringene bli tørre når de er kokte.
Varm matfett i en gryte, det er varmt nok når det koker rundt skaftet på en tresleiv.
Kok 3-4 av gangen, snu de med en gang de kommer opp gra bunnen av gryta. plukk de opp med en tresleiv og legg de på kjøkkenpapir slik at de får rent av det meste av det overskytende fettet.

Når de er helt kalde kan du putte dem i en boks eller i fryseren. Hvis du fryser smultringene kan du varme dem opp ved ca 150 grader i ca 2 min, da er de som ny kokte. Har du de lengre i ovnen vil de bare bli tørre.

Mat for Mons - Ertesuppe

God skinkekraft kokt på en røket saltet skinke, eller på rester av spekeskinken, ben og svoren ikke å forglemme. Gule eller grønne erter som har ligget i bløt natten over kokes enten i kraften eller for sig selv. En stor selleri kokes i kraften og en stor løk.

Litt av kjøttet som finnes igjen på benene, litt svor som har kokt sig helt bløt, sellerien, skjæres op i små terninger.

Kraften jevnes ganske lett med smør og mel. De avsilte erter gnies gjennom dørslag og helles op i suppen sammen med alt det hakkede og bittesmå fiskeboller, 4-5 pr. person.

Foto: Matprat.no

Prosjekt Julestjerne del 2

Dette lille prosjektet vårt var ikke vellykket i det hele tatt, i stedet for å få en julestjerne med røde kronblader har vi nå en vissen julestjerne. Prosjektet avbrytes og blomsten tas opp fra kjelleren. Den settes i sitt gamle vindu i håp om at den bare rett og slett blomstret av pga temperaturen i kjelleren. Vi krysser fingrene!

Prosjekt Julestjerne

Jeg vet at det egentlig er alt for tidlig å begynne å snakke om jul og det som følger med. Men i år har vi startet et spennende prosjekt som vil ta tiden frem til jul før det eventuelt er ferdig.

For nesten 2 år siden overtok vi en julestjerne, den var kraftig og med flotte røde kronblader. Etter som tiden gikk fikk vi, som alle andre, en grønn blomst. Men siden den var så stor og fin ville vi ikke kvitte oss med den. Til jul i fjor gjorde vi et halvhjertet forsøk på å få røde blader. Noen fortale at noen hadde sagt at andre hedde gjort det på den eller den måten. Og som du sikkert har gjettet så fikk vi ikke noen røde blader på blomsten den julen.

I høst har vi igjen snakket om å forsøke å få røde kronblader. Og denne gangen var det å søke informasjon, selv. Etter å ha surfet rundt på noen sider endte vi opp med "oppskriften" vi fant på NRK sine sider. Der sto det at blomsten måtte stå i stummende mørke ca 14 timer om dagen og ha direkte lys i 10. Videre sto det at det ville ta ca 8 uke før vi ville se noen resultater.

Som sagt som gjort, blomsten ble båret ned i kjeller og installert i det innerste, mørkeste rommet i huset. Lampe funnet frem, sammen med timer. Spente forlot vi blomsten der inne. Hva ville skje

Etter en uke kan vi se at bladene har gått fra å være grønne/lysegrønne til å bli mørkere. Det får meg til å tenke på de julestjernene vi får kjøpt i butikken; de har jo faktisk mørkegrønne blader. Kan det hende at det faktisk skjer noe med blomsten vår?

Det vil dukke opp rapport om julestjerna vår med ujevne mellomrom her. Dette er et lite forsøk på å unngå å bidra til bruk og kast av blomster som vi ser skjer i stort mon etter jul hvert år.

Foto: Plantasjen