Til ungdommen

Til ungdommen
(Nordahl Grieg)

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn av brød og muld
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen.

Tomat og løk salat

Her i huset griller vi en god del, og jeg forsøker å variere tilbehøret. Det er liksom ikke så spennende med den grønne salaten som er bygget over samme tema hver eneste gang. I dag sto svin ytrefilet på menyen, og jeg brukte laaang tid på å finne hva jeg ville ha som tilbehør. Det er ikke alltid at det frister å stå ved kjøkkenbenken i lang tid for å forberede måltidet, så det burde være enkelt, lett og ikke minst raskt å lage. Etter å ha "vrengt" hjernen et par ganger og forkastet flere ideer dukket plutselig "Tomat og løk salat" opp. Den er enkel og passer godt til svinekjøtt med sin lett syrlige "dressing". Når jeg lærte å lage denne salaten, for lenge siden, besto dressingen av olje og eddik. Men jeg har også kommet over oppskrifter hvor man skal bruke sitronsaft i stedet for eddik. Resultatet blir jo uansett at man får den syrligheten man er på jakt etter. Så i dag valgte jeg sitronsaften fremfor eddiken, det ble en helt annen og friskere opplevelse. Og det må ha falt i smak, for det var i alle fall ikke noe igjen i skåla.

Salaten kan jo også varieres ved at man kan bruke halve cherry tomater den ene gangen og tomater i skiver den andre gangen. Det finnes så mange forskjellige tomater å få kjøpt i butikken i dag at det er bare opp til en selv og fantasien. Og man kan jo også variere med løken også; rødløk, gul løk, salat løk osv. Dette gjør at salaten aldri blir den samme.

Tomat og løk salat
Tomater
Løk
Sitonsaft
Olje
Salt og pepper

Foto: Frukt.no

Mat for Mons - Norsk karvekål-suppe

God kjøttkraft, kalvekraft er jo den som brukes oftest, men all slags kraft kan man bruke, røktet skinkekraft eller saltkraft, ja selv av fiskekraft kan man lage den mest henrivende vårsuppe av karvekålen.
Karvekålen skylles i mange vann, renses for strå, sand og jord, røttene skrapes hvite, det vilde langt ifra skade om der var litt mere grønt og litt mindre røtter på den vi får kjøp i butikkene og på torvet, suppen blir grønnere og penere og smaker vel så godt.
Den males gjennem kjøkkenkvernen, smør og mel røres i gryten, den silte kokende kraft spedes i og den hakkede karvekål får et oppkok i suppen. En eggeplomme og litt søt fløte piskes kraftig i suppeterrinen mens man heller suppen i.
Serveres med hele forlorne egg, eller egg kokte i syv minutter og skåret i "båter". -Eller man kan også trille kuler av de hårdkokte eggeplommer utgnidd med smør og skjære hvitene i strimler.

Også litt lysegrønt løv og gåsunger midt på bordet og du vil lese vårens glede i hver smilende fjes rundt ditt bord!

Foto: matoppskrift.no

Mat for Mons - Fransk flesk-suppe

Et stykke fersk svineflesk gjerne nakke eller knoke kokes i 4 timer. Efter et par timers kok, haes i en eller to store løk hvori er stukket et par nelliker, gulerøtter, hvite røtter, neper, kålrabi, kål, pepper og salt.
Et par stykker franskbrød haes i den varme suppeterrin, flesk og grønnsaker skjæres op i små stykker og det helles kokende over brødet. -Hakket persille og gressløk strøes over.

"Badehetter!

For noen år siden kom jeg over noe ganske så genialt i butikken,
det var slike plasthetter til å trekke over boller og lignende.
Dette er noe jeg bruker mye når jeg holder på å forberede mat i diverse boller,
i stedet for å slåss med uregjerlig plastfilm
eller oppdaget at man er tom for aluminiumsfolie.
Og når jeg baker med gjærdeig er de ideelle.

Her i huset har disse plasthettene fått navnet "badehetter".
De minner om slike badehetter man finner på hotell, så navnet er berettiget

Mat for Mons - Potage med ostbrød

Godt stekt buljong kokt på en okseknoke, gulerot, sellerigrønt, tilsatt det nødvendige salt og pepper, litt sherry hvis man ønsker, vispes etter at den er tatt av ilden og silt, med tykk rømme.

Tynne franskbrødskiver, skåret firkantede eller utstukket med glass, smøres rikelig med smør, bestrøes med revet schweizerost, litt cayenne, settes i stekeovnen til de er sprø og serveres til.

Foto: food.com

Mat for Mons - Bønnesuppe

2 kopper tørre, hvite bønner står i vann natten over. Kokes så med 2 à 3 store lløk, flere skiver bacon, en fleskesvor og et kraftben. Bønnene gnis til puré, siles, spedes med ca. 3 dcl. fløte, baconskivene skjæres i små terninger. Disse samt små sprødstekte franskbrødterninger haes på suppen.

Lek med kamera

Kålruletter

Her om dagen spurte jeg mannen i huset om det var noe han ønsket til middag. "Kålruletter" sa han, " det er det lenge siden jeg har spist" fortsatte han og fikk noe drømmende over seg. Og kålruletter ble det til middag den dagen.

Mens jeg sto og laget de nevnte rulettene begynte jeg å tenke; Hvor har det blitt av de gode, gamle middagsrettene? Jeg vet at folk i dag ikke har så god tid at de kan lage dette fra bunn av, på hverdagene. Men kan man ikke servere noe slikt på en søndag da? Er det sånn at vi ikke lenger kan lage "vanlig" middag/husmannskost? Er det fordi den ikke er så hipp eller kul eller fordi den er norsk og ikke utenlandsk? Jeg leste en artikkel ett eller annet sted, en tid tilbake, at den oppvoksende generasjon ikke lenger kan lage den maten vår foreldre generasjon laget til oss. De var heller ikke i stand til å lese og forstå en oppskrift slik at de kunne tilberede et måltid på grunnlag av den. Det er til og med mange i min egen generasjon som ikke vet hvordan de lager kjøttkaker, brunsaus, hvitsaus, lapskaus osv. I artikkelen ble det pekt på at fra midten av 70-tallet hadde familie sammensetningene endret seg, man hadde fått aleneforeldre som ikke ville bruke tiden de hadde etter jobb på matlagning men på ungene. Det var også blitt slik at flere og flere kvinner gikk ut i arbeidslivet og dermed hadde mindre tid midt i uka til å lage mat fra bunnen av. Og når man i tillegg fant flere og flere ferdige retter i butikkhyllene i form av poser eller frossenmat, hvorfor bruke tid på å lage mat når noen hadde gjort det for en. Årsakene er mange og komplekse når det gjelder dette temaet. Jeg vet bare at jeg har en lang vei å gå for å lære ungdommen i huset å lage mat som ikke kommer fra pose eller pakke... Men når det er sagt; "Toro og Stabburet har reddet mange liv de" som min mentor fra læretiden sa.

Kålruletter
(4 pers)

16-18 kålblader (de må ikke bli for små)
400 g spedd kjøttdeig (farse)

Spedd kjøttdeig
400 g kjøttdeig
1/2 ss salt
1 ss potetmel
1 lite egg
ca 3 3/4 dl melk
ca 1/4 dl fløte (kan sløyfes)
Reven muskatt

Legg kålhodet i kokende vann i noen minutter. På den måten blir det lettere å ta av de ytterste bladene. Løsne bladene ved å snitte ved stilkfestet og så ta de av derfra. Noen ganger kan det være lettere å "rulle" ytterkanten av kålbladet før man tar det av. Kok de så i saltet vann i 10-15 min, dette er helt avhengig av årstiden. Ta så bladene opp og la de renne av. Skjær vekk det tykkeste av stilken og la bladene bli avkjølte

Ha kjøttdeigen i en bolle, tilsett salt og potetmel. Den enkleste måten å få dette inni kjøttdeigen er å bruke hendene, hvis man ikke bruker en kjøkkenmaskin, det blir for tungt å røre dette inn med sleiv. Man vil ellers ikke få saltet og potetmelet inn i kjøttdeigen. Kjøttdeigen eltes/knas til den er seig og jevn før man sper med melken. Når melken er blandet inn har man fått en farse. Farsen skal være løs, men fast (jeg vet det høres rart ut, men når man jobber med det så skjønner man hva som menes). På slutten blander man inn egget og krydderet. Stek en prøvekake for å sjekke at smaken er god.

Legg en stor skje med farse ved stilken på hvert blad. Rull/pakk så bladet rundt farsen og bind sammen med en tråd. Hvis man legger rulettene tett i kokekaret så trenger man ikke tråd på. Kok rulettene i kraft eller lettsaltet vann i ca 20 min. Både farse og kål skal være kokt før man tar de opp. Koker man rulettene uten å binde de sammen kan det være lurt å legge over en tallerken eller lignende slik at de holdes nede og i sammen. Når rulettene tas opp må de få renne av seg litt før de serveres, ta av evt tråd. Rulettene kan serveres med hvit, lys eller brun saus og poteter til. Rørte tyttebær er også godt til.

En liten sluttkommentar; ungdommen i huset var meget skeptisk til denne middagsretten. Han skulle ikke spise denne kålen, men bare kjøttet med sau og potet. Men etter middagen så var kommentaren at kjøttet var godt, men best sammen med kålen.

Serviett

Denne servietten fant jeg på butikken sammen en venninne.
Jeg måtte bare kjøpe den.
Når jeg ser på den tenker jeg på rokokko og
spesielt den Gustavianske stilen.
Kunne tenkt meg den som tapet på veggen, i et stort og luftig rom.
Og jeg som "hater" tapet...