fredag 17. desember 2010

Havreflarn


Her en dag kom fjortisen og sa: Mamma, kan vi lage havreflarn? Og hvem kan motstå slike spørsmål i juletiden. Og siden alle mine metere med kokebøker befinner seg et helt annet sted en der jeg er var det bare å begynne å søke på nett. Der kom jeg over en enkel oppskrift, men etter å ha forsøkt den var vi nødt til å gjøre noen justeringer og lage vår egen. Og her er den jeg kom frem til:

Havreflarn
75 g smør/margarin
100 g havregryn
2 egg
100 g sukker
1 ts bakepulver

Smelt smøret/margarinen og ha det over havregrynene. Pisk egg og sukker til en luftig eggedosis. Ha i bakepulveret og rør det lett inn før du har i smør og grynblandingen. Sett røren på bakeplaten med teskje, pass på å ha litt avstand da de flyter utover. Stek de på 200 grader, dette går så fort at er det vanskelig å sette noen tid siden det er store variasjoner fra ovn til ovn. Ta de ut og kjøl de på rist på bakepapiret til de stivner. Opplevde at ene runden vi laget ble noe tykke og vi måtte sette dem inn i ovnen noen minutter slik at de ble stek litt på undersiden også.

En liten variasjon på disse havreflarnene er å stryke smeltet sjokolade på undersiden, luksus versjonen.

Det fine med harvreflarn er at de er uten hvetemel, og dermed fine å kunne servere til personer med gluten intoleranse/allergi.

Selv om dette kanskje sees på som en kjeks/kake som hører julen til er det absolutt ingenting som sier at man ikke kan lage dem året rundt.

Foto:kakemonsen.no

mandag 29. november 2010

Havrekjeks

Vi er nå inne i den mest hektiske tiden av året. Vi skal bake, lage god mat, handle gaver og pakke dem inn og jeg vet ikke hva.
Når det kommer til baking så er det slik at "en hver husmor" skal ha et lass av julekaker. 7 slag er fortsatt en gylden regel i de fleste hjem. Det skal være goro, krumkaker, tyske skiver, berlinerkranser, peppernøtter, pepperkaker, sirupssnipper, fattigmann, sandkaker, tørre kaker, myke kaker, fete kaker og sjokoladekaker. Det har slått meg at mange av disse kakene er fult gangbare året rundt, så hvorfor baker vi de bare denne ene, hektiske måneden i året?

Jeg  har aldri helt tatt dette med 7 slag seriøst, og i alle fall ikke hva som skal og ikke skal være med. I denne linjen av tanker rundt julekaker dukket plutselig havrekjeksen opp. Det er da virkelig ikke en typisk julekake slik jeg ser det, men den står da vitterligen  oppført i et hefte om julekaker. Så hvorfor ikke lage noe annet til jul? Blir de vellykkede kan de til og med kanskje dukke opp som gave, hvem vet...

Havrekjeks
375 g margarin/smør
150 g farin
5 dl h-melk (det går fint med lettmelk også)
500 g havregryn
5 ts bakepulver
ca 400 g hvetemel

Smelt marg/smør, ha i farinen og melken. Hell blandingen over grynene, rør godt og la stå kjølig til neste dag.
Bland bakepulveret i noe av hvetemelet, bland så dette inn i grynmassen. Kna inn så mye hvetemel at massen kan kjevles ut til en passe tynn leiv. Hva passe tynn er kan jeg ikke forklare, det er helt individuelt å bestemme det, men den må ikke bli for tykk. Vi snakker tross alt om kjeks, og den skal være tørr.
Stikk ut runde kjeks med et glass eller form, eller hvorfor ikke la fantasien få leke seg med litt og finne frem pepperkakeformene. Hvem har bestemt at kjeks "bare" skal være runde eller firkanta? Prikk dem med en gaffel.
Legg kjeksen på stekeplaten, på bakepapir, og sett dem midt i ovnen på ca 180 grader i ca 12-15 min. Husk at dette kan variere stort fra ovn til ovn.
Avkjøl kjeksen på rist og oppbevar dem i en tett boks.

søndag 21. november 2010

Smultringer


I dag har vi offisielt startet julen her i huset. For første gang på jeg-vet-ikke-hvor-mage-år siden har jeg laget smultringer. Det er en kust å få riktig konsistens på den deigen/røra. Det er ikke gjort i en håndvending heller; den skal stå over natta (helst) så her snakker vi planlegging. Godt hjulpet av jr i huset kom jeg i mål. De ser ikke ut slik som de vi kjøper men det blåser jeg i, de er hjemmelaget. Som en ekstrabonus til jr tok vi å kokte midten av smultringen også, de smaker akkurat like godt som selve ringen. Eller egentlig så smaker de enda bedre.

Smultringer
2 egg
1 3/4 dl sukker
1 1/2 dl kremfløte
1 1/2 dl kulturmelk
1/2 ts kardemomme
1 strøken ts hornsalt
 ca 400 g hvetemel

Visp egg og sukker til eggedosis.
Stivpisk fløten og bland det inni eggedosisen sammen med kulturmelka.
Sikt mel og krydder i røra og elt deigen slik at alt blir blandet.
Sett deigen kaldt en stund, gjerne over natta

Ta litt deig av gangen på bordet, pass på at den ikke er for løs. Kjevle ut til ca 1 cm tykkelse, for tynn deig vil gi tørre smultringer. men det er mulig å prøve seg frem til den tykkelsen som passer for deg. Stikk ut med smultringstikker.
Det er greit å ha gjort denne delen av jobben før du begynner å koke smultringene, for har du først kommet i gang går det kjempe fort.
Ta restene av deigen å klapp den sammen for så å kjevle ut en gang til, pass på at du ikke jobber for mye med den for da blir den seig og vanskelig å kjevle. I tillegg vil smultringene bli tørre når de er kokte.
Varm matfett i en gryte, det er varmt nok når det koker rundt skaftet på en tresleiv.
Kok 3-4 av gangen, snu de med en gang de kommer opp gra bunnen av gryta. plukk de opp med en tresleiv og legg de på kjøkkenpapir slik at de får rent av det meste av det overskytende fettet.

Når de er helt kalde kan du putte dem i en boks eller i fryseren. Hvis du fryser smultringene kan du varme dem opp ved ca 150 grader i ca 2 min, da er de som ny kokte. Har du de lengre i ovnen vil de bare bli tørre.

lørdag 20. november 2010

Mat for Mons - Ertesuppe


God skinkekraft kokt på en røket saltet skinke, eller på rester av spekeskinken, ben og svoren ikke å forglemme. Gule eller grønne erter som har ligget i bløt natten over kokes enten i kraften eller for sig selv. En stor selleri kokes i kraften og en stor løk.

Litt av kjøttet som finnes igjen på benene, litt svor som har kokt sig helt bløt, sellerien, skjæres op i små terninger.

Kraften jevnes ganske lett med smør og mel. De avsilte erter gnies gjennom dørslag og helles op i suppen sammen med alt det hakkede og bittesmå fiskeboller, 4-5 pr. person.

Foto: Matprat.no

Prosjekt Julestjerne del 2

Dette lille prosjektet vårt var ikke vellykket i det hele tatt, i stedet for å få en julestjerne med røde kronblader har vi nå en vissen julestjerne. Prosjektet avbrytes og blomsten tas opp fra kjelleren. Den settes i sitt gamle vindu i håp om at den bare rett og slett blomstret av pga temperaturen i kjelleren. Vi krysser fingrene!

onsdag 6. oktober 2010

Prosjekt Julestjerne


Jeg vet at det egentlig er alt for tidlig å begynne å snakke om jul og det som følger med. Men i år har vi startet et spennende prosjekt som vil ta tiden frem til jul før det eventuelt er ferdig.

For nesten 2 år siden overtok vi en julestjerne, den var kraftig og med flotte røde kronblader. Etter som tiden gikk fikk vi, som alle andre, en grønn blomst. Men siden den var så stor og fin ville vi ikke kvitte oss med den. Til jul i fjor gjorde vi et halvhjertet forsøk på å få røde blader. Noen fortale at noen hadde sagt at andre hedde gjort det på den eller den måten. Og som du sikkert har gjettet så fikk vi ikke noen røde blader på blomsten den julen.

I høst har vi igjen snakket om å forsøke å få røde kronblader. Og denne gangen var det å søke informasjon, selv. Etter å ha surfet rundt på noen sider endte vi opp med "oppskriften" vi fant på NRK sine sider. Der sto det at blomsten måtte stå i stummende mørke ca 14 timer om dagen og ha direkte lys i 10. Videre sto det at det ville ta ca 8 uke før vi ville se noen resultater.

Som sagt som gjort, blomsten ble båret ned i kjeller og installert i det innerste, mørkeste rommet i huset. Lampe funnet frem, sammen med timer. Spente forlot vi blomsten der inne. Hva ville skje

Etter en uke kan vi se at bladene har gått fra å være grønne/lysegrønne til å bli mørkere. Det får meg til å tenke på de julestjernene vi får kjøpt i butikken; de har jo faktisk mørkegrønne blader. Kan det hende at det faktisk skjer noe med blomsten vår?

Det vil dukke opp rapport om julestjerna vår med ujevne mellomrom her. Dette er et lite forsøk på å unngå å bidra til bruk og kast av blomster som vi ser skjer i stort mon etter jul hvert år.

Foto: Plantasjen

søndag 3. oktober 2010

Søndagmorgen

Ingenting er som å stå opp en tidlig høstmorgen og det at på til
er søndag og så tenne seg noen stearinlys..

.. for så å nyte at morgenen blir lysere og ende opp som
en dag..

.. mens man ser på at kjøttmeisen mesker seg med
solsikkefrø i sitt nye stabbur.

søndag 26. september 2010

Høstkveld ved Glomma


Idyllisk en septemberkveld

Flotte farger





Himmelen i brann

Himmel og vann i brann


Magisk stemning

Flisabrua by night


Det er morsomt å leke seg med speilreflekskamera. Forsøke å fange inn de flotte fargene og den magiske stemningen som kommer når solen går ned.

søndag 12. september 2010

Banankake


Hva gjør man når man har bananer som er ganske så modne og fjortisen (som er den eneste i huset som spiser bananer) ikke vil spise dem? Jo, man lager banankake. Etter å ha tittet på en mengde oppskrifter på nett, og ha klikket meg innover og videre innover så fant jeg en oppskrift på klikk.no/mat som kunne friste å lage og ta med seg på jobben. For fjortisen ville jo ikke en gang ha banankake.

75 g smør
3 stk egg
3 dl sukker
4,5 dl hvetemel
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
1 dl melk
3 stk banan
2 dl hakkede mandler
2 pl kokesjokade, hakket

Smelt smør og avkjøl. Visp egg og sukker til eggedosis. Vend inn mel, bakepulver og vaniljesukker vekselvis med melk. Grovknus banan med en gaffel og tilsett banan sammen med smør, og hakkede mandler og sjokolade. Fyll røren i en smurt 2 l brødform (kle bunnen med en strimmel bakepapir). Stek i varm stekeovn 175 ºC på nederste rille i 50-60 min. Avkjøl på rist.
Rør sammen melis og kokende vann til passe konsistens og bre glasuren utover kaken.

PS
I min ovn tok det mer enn 60 min å få stekt denne kaken. Den ble fort ferdig på toppen, men i bunn ble den "aldri" stekt. Neste gang vil jeg kanskje sette ovnen på ca 150 
ºC og la den bruke den tiden den trenger.

lørdag 11. september 2010

Mat for Mons - Lakssuppe


Hodet av laksen, med det lange ryggbenet hengende etter sig får man kjøpt billig om sommeren i lakstiden! Har vi en hel laks mellem hendene vet vi jo hvordan vi skal lage den beste røkelaks av midtstykket. Hode og ben må vi da koke suppe på.

Litt av kjøttet oppe ved hodet, samt den nederste delen av halen lar vi koke med en stund, løsne det fra skinn og ben og tar det til en pen liten aftensrett. Pyntes med majones, hårdkokt egg, karse eller salat, tomat, citronskive o.s.v.

Men kraften den koker videre, påspedes og salt tilsettes. I suppeterrinen vispes et par eggeplommer, en kopptykk fløte og en stor koppfull hakket dill tilsettes til slutt.

lørdag 28. august 2010

Mat for Mons - Løksupper


Fransk løksuppe

Store løk skrelles og skjæres i tynne skiver, brunes lett i smør, tilsatt en spiseskje mel, som brunes men ikke for meget. Tilsett tynn kraft, salt og pepper. Noen skiver med franskbrød legges lagvis med revet schweizerost i suppeterrinen, suppen helles over. - Løken kan bortsiles om man ønsker. Franskbrødskivene kan også få et opkok i suppen og osten serveres ved siden av og strøes over suppen.


Løksuppe

God, fersk fårekraft, kokt på nakke og knoker, tilsettes løk, velkokte og utgnidde gjennom dørslag, en smør- og meljevning en eller to eggeplommer og litt fløte. pepper og salt. Hakket persille strøes over.


Foto: Frukt.no

Mat for Mons - Sellerisuppe


Skjær op i små stykker et stort sellerihode, omtrent like meget rå poteter, kokes med salt, pepper, revet muskatnøtt, utgnis til purre, jevnes med litt fløte og en godt pisket eggeplomme. Serveres med små terninger av franskbrød, stekt sprøde og brune i smør og litt sukker, små pene hvite terninger av rå selleri. Hakket kjørvel eller karse strøs over suppen.

onsdag 25. august 2010

Fields of gold



You'll remember me when the west wind moves
Among the fields of barley
You can tell the sun in his jealous sky
When we walked in fields of gold

So she took her love for to gaze awhile
Among the fields of barley
In his arms she fell as her hair came down
Among the fields of gold

Will you stay with me will you be my love
Among the fields of barley
And you can tell the sun in his jealous sky
When we walked in fields of gold

I never made promises lightly
And there have been some that I've broken
But I swear in the days still left
We will walk in fields of gold
We'll walk in fields of gold

I never made promises lightly
And there have been some that I've broken
But I swear in the days still left
We will walk in fields of gold
We'll walk in fields of gold

Many years have passed since those summer days
Among the fields of barley
See the children run as the sun goes down
As you lie in fields of gold

You'll remember me when the west wind moves
Among the fields of barley
You can tell the sun in his jealous sky
When we walked in fields of gold
When we walked in fields of gold
When we walked in fields of gold

Hentet fra: http://www.lyrics007.com


Høstetid









tirsdag 24. august 2010

Har du noen ganger..

.. kjørt forbi potetjorder som ser ut som om de har visnet, mens på jordet ved siden av er det fortsatt grønt og fint, og tenkt at "her har jaggu bonden vært uheldig"? Da kan kan jeg fortelle deg at dette er ikke noe uhell, men helt bevist. Når potetene har nådd den størrelsen bonden ønsker må han stoppe veksten. Det gjør han ved enten å knuse potetriset og sprøyte eller bare å sprøyte. Men dette gjøres ikke bare for å stoppe veksten. Det er også viktig at poteten utvikler tykkere skall, slik at den tåler å bli tatt opp og lagret. Det tar ca 2 uker fra bonden behandler potetrisene til han kan begynne å ta opp potetene.





onsdag 18. august 2010

Enklere kan det vel ikke bli?


Inn i mellom så har man lyst på dessert etter en god middag eller man er bare skikkelig sugen på noe godt. Men man har ikke lyst til å stå i evigheter for å lage noe godt. Hva er godt og tar minimalt med tid å lage? Det har min gode venninne Anne Grete funnet svaret på. Sist jeg var på middag hos henne fikk jeg servert en dessert som hun hadde komponert hjemme på kjøkkenbenken, og som virkelig må gå i kategorien hurtigmat på hjemmebane.

1 boks med tropisk fruktblanding
1 liten boks med ananas i biter
Melkesjokolade

Sil av saften fra frukten og ha det i en ildfast form. Brekk sjokoladebitene over frukten. Sett formen inn i ovnen på ca 150 grader til sjokoladen er smeltet. Server med is.

Advarsel!  Dette er en svært så mektig dessert, med trykk på mektig. Spiser du mer enn en porsjon av denne er du god...

tirsdag 10. august 2010

Sjokois spesial


I løpet av den tiden jeg var i Afghanistan som kokk serverte vi dessert hver eneste dag. Når man oppholder seg i utlandet, under slike forhold, blir det til at maten får en spesiell plass. Mat blir velferd og en viktig faktor for trivsel. For oss kokkene ble det etter hvert en utfordring å finne på noe nytt som kunne overraske. Is er jo alltid en vinner, men det er ikke moro å "bare" servere is ut av plastbøtter. Så det ble til at vi eksperimentere oss frem til flere kombinasjoner med de råvarene vi hadde tilgjengelig. Og her er min spesial:

Sjokoladeis, min 2 ltr
Twix, eller bruk den sjokoladen du har lyst på
Cointreau
Bailey's

La isen halvsmelte, slik at den kan kjøres i en kjøkkenmaskin eller tilsvarende. Hakk opp ønsket mengde med twix. Begynn med å kjøre isen i kjøkkenmaskinen slik at den blir myk, men fortsatt fast. Ha i alkoholen og la det blande seg godt før du har i sjokoladen, maskinen skal ikke kjøres lenge etter at sjokoladen er hatt i for ellers ender du opp med bare smuler. Husk at om du har i for mye alkohol vil ikke isen fryse så godt, og den vil i tillegg smelte veldig fort når du setter den frem. Øs opp isen i ønsket beholder og sett tilbake i fryseren.

Foto:Klikk.no

søndag 8. august 2010

Tur i potetåkeren





Hei, en fremmed blomst i åkeren... 


Ingen fremme blomst dette her nei,
det er bare Emma som er med ut og inspiserer avlingen.


Hvem skulle tro at under disse blomstene vokser det knoller
vi kan lage uendelig mye godt av









Se her ja. Årets første poteter er oppe av jorden. 
Disse skal vi ta med hjem og kose oss med.

Nypoteter med aïoli


Noe av det beste med august er å kunne ta opp nypoteter. Gå ut på jordet, dra opp noen ris og ta med potetene rett inn på kjøkkenet for å koke dem og servere dem til dagens middag med litt salt og smør på. Noe som er veldig godt er å lage kanaripoteter av de ferske, små fra jorda, og servere dem med hjemmelaget aïoli. Det er som en rett i seg selv, men passer også utmerket ved siden av det meste man servere av sommermat. Kanaripoteter hører også hjemme på et tapasbord. De potene jeg bruker til kanaripoteter er sånn rundt 5-6 cm i diameter.

Kanaripoteter

Små poteter
Vann
Grovt salt, 2,5 dl per ½ liter vann

Kok opp vann og poteter, ha i saltet. La det koke i ca 15, eller potetene er møre. Hell av vannet og damp de i 1-2 minutter.


Aïoli

2-3 fedd hvitløk, eller 1 hel kinesisk hvitløk
2 eggeplommer
Salt og pepper
Olje, ca 3-3,5 dl
Kaldt vann

Mos hvitløken med litt salt og ha den opp i bollen. Ha i eggeplommene og kjør dette sammen med hvitløken til det blir en slags krem. Begynn å spe med oljen, litt av gangen. Sørg for at all oljen er kjørt inn i blandingen før du har i mer. Etter hvert kan du ha i mer olje av gangen, pass allikevel på at alt blir kjørt inn i blandingen mellom hver gang. Skulle blandingen skjære seg, oljen og massen har skilt seg, så kan du redde alt sammen ved å ha i litt iskaldt vann og la blandingen få samlet seg igjen. Når du gar hatt i all oljen vil blandingen være ganske fast, tilsett da litt kaldt vann til du får den konsistensen du ønsker. Personlig liker jeg at aïolien er litt «bløt» men dett bestemmer du selv. Smak til med litt pepper.


torsdag 29. juli 2010

Mat for Mons - Potaufeu


"Potaufeu" er den franske nasjonalsuppe - den koselige lergryten som alltid står der på hjørnet av komfyren og småkoker, og sender sin glade duft ut i hvert fransk kjøkken - symboliserer de franske husmødres minutiøse økonomiske sans.

Den troner på det daglige middagsbord, for ingen middag i Frankrike uten suppen først - den ryker varm og duftende av hver tallerken. Severes i utalige variasjoner dog oftest som den tradisjonelle "Potaufeu", er da helt rykende varm over tykker stykker ristet franskbrød i suppeterrinen, og med revet schweizerost strødd over. Oksekjøtt, marv og grønnsaker spises til.

I Frankrike kokes kraften i store gryter av potteler, som nu fåes her i Norge.

Man har i gryten kraftben, nakke eller kjøttskank, koldt vann, salt, noen pepperkorn, en eller to løk, et par gulerøtter, purreløk, neper, persillerøtter, selleri o.s.v. - I denne gryte vandrer alle rester av stekeben, fuglskrog, kanter av skinker og bacon, alt brukelig avfall som den franske husmor alltid samler og putter i sin "gryte". Den står der og trekker uten direkte å koke. Vann, kraftben, kjøtt, grønsaker, fornyes av og til med noen dagers mellemrum. Således har hun alltid den gode og kjøttkraft for hånd.