"Potaufeu" er den franske nasjonalsuppe - den koselige lergryten som alltid står der på hjørnet av komfyren og småkoker, og sender sin glade duft ut i hvert fransk kjøkken - symboliserer de franske husmødres minutiøse økonomiske sans.
Den troner på det daglige middagsbord, for ingen middag i Frankrike uten suppen først - den ryker varm og duftende av hver tallerken. Severes i utalige variasjoner dog oftest som den tradisjonelle "Potaufeu", er da helt rykende varm over tykker stykker ristet franskbrød i suppeterrinen, og med revet schweizerost strødd over. Oksekjøtt, marv og grønnsaker spises til.
I Frankrike kokes kraften i store gryter av potteler, som nu fåes her i Norge.
Man har i gryten kraftben, nakke eller kjøttskank, koldt vann, salt, noen pepperkorn, en eller to løk, et par gulerøtter, purreløk, neper, persillerøtter, selleri o.s.v. - I denne gryte vandrer alle rester av stekeben, fuglskrog, kanter av skinker og bacon, alt brukelig avfall som den franske husmor alltid samler og putter i sin "gryte". Den står der og trekker uten direkte å koke. Vann, kraftben, kjøtt, grønsaker, fornyes av og til med noen dagers mellemrum. Således har hun alltid den gode og kjøttkraft for hånd.
Jeg fikk kjempelyst til å bare ut og finne meg en leirgryte og sette på en suppe! Enda det er sommer og jeg ser dette som en mer høstaktivitet.
SvarSlettDeilig, deilig - skal prøve meg:))
SvarSlettDet er lov til å plante en ide nå vet du Siri, for så å se den vokse når kveldene blir mørke og sure.
SvarSlettJa, Christine denne boken er et oppkomme av små glemte juvel og retter. Koser meg virkelig når jeg sitter og leser i den.