torsdag 29. juli 2010

Mat for Mons - Potaufeu


"Potaufeu" er den franske nasjonalsuppe - den koselige lergryten som alltid står der på hjørnet av komfyren og småkoker, og sender sin glade duft ut i hvert fransk kjøkken - symboliserer de franske husmødres minutiøse økonomiske sans.

Den troner på det daglige middagsbord, for ingen middag i Frankrike uten suppen først - den ryker varm og duftende av hver tallerken. Severes i utalige variasjoner dog oftest som den tradisjonelle "Potaufeu", er da helt rykende varm over tykker stykker ristet franskbrød i suppeterrinen, og med revet schweizerost strødd over. Oksekjøtt, marv og grønnsaker spises til.

I Frankrike kokes kraften i store gryter av potteler, som nu fåes her i Norge.

Man har i gryten kraftben, nakke eller kjøttskank, koldt vann, salt, noen pepperkorn, en eller to løk, et par gulerøtter, purreløk, neper, persillerøtter, selleri o.s.v. - I denne gryte vandrer alle rester av stekeben, fuglskrog, kanter av skinker og bacon, alt brukelig avfall som den franske husmor alltid samler og putter i sin "gryte". Den står der og trekker uten direkte å koke. Vann, kraftben, kjøtt, grønsaker, fornyes av og til med noen dagers mellemrum. Således har hun alltid den gode og kjøttkraft for hånd.

Enkel sommerdessert


En dag fikk jeg lyst på noe søtt etter middagen; hva skulle man finne på å putte i munnen? Det var ikke lett; ikke skal man dytte i seg sjokolade i tide og utide, kake har man hvertfall ikke sånn lett tilgjengelig (uten å ha bakt den først). Da kom jeg på at det lå vannmelon i kjøleskapet og der fant jeg også vaniljeyoghurt. Og etter en tur i kjøkkenskapet fant jeg valnøtter. Jeg kuttet vannmelonen i biter, hadde på noen skjeer med yoghurt og strødde over litt hakka valnøtter. Og voila så hadde jeg fått meg en deilig sommerdessert.

Vannmelon
Vanilje yoghurt
Hakkede valnøtter

mandag 26. juli 2010

Anne-Gretes kylling


Min gode venninne Anne-Grete presenterte meg for denne retten en del år siden nå. Det var en helt annen måte å serve kylling på, hadde vel aldri selv kommet på å "slenge" stekte kyllingbiter i en hvitsaus. Den er enkel og lett å lage, og den smaker godt. Og ikke minst har den saus rundt seg. Det er rett og slett en vanlig hvit saus som er smaksatt med deilig sennep og tilsatt stekte biter av kyllingfillet. Kan det egentlig bli enklere?

Margarin
Hvetemel
Melk
Salt
Pepper
Malt muskatnøtt
Dijon honey mustard
_______
Kyllingfillet i biter

Smelt margarin og ha i hvetemel, pass på at du ikke har i for mye hvetemel slik at det ikke blir for «tørt» før du sper med melken. Spe med litt melk av gangen, slik at du får en jevn masse mellom hver gang du har i melk. La sausen småkoke på middels/lav varme. I mens sausen koker kutter du opp kyllingen og steker den, legg den til side. Smak til sausen med salt, pepper, muskatnøtt og sennep. Ha i kyllingbitene og la dem bli varme i sausen før du servere det. Du kan servere dette med ris, pasta eller poteter og gjerne med en salat ved siden av.

Det er også mulig å eksperimentere med retten, man kan f.eks ha i noen grønne erter, eller litt hakket løk. Mulighetene er mange og her kan leke seg og finne "sin" versjon.


Foto: Wikipedia

tirsdag 20. juli 2010

Hamburgerbrød

Når man serverer hjemmelagde hamburgere smaker det veldig godt når de kommer i hjemmelagde burgerbrød. Det krever litt planlegging og tid å bake disse, så det lønner seg å lage en stor porsjon med deig. Man fryse de som er til overs og så har man til en annen gang. Den oppskriften jeg har er for ca 20 burgerbrød. Det som blir til overs av deig etter at jeg har stukket ut de brødene jeg klarer å få til knar jeg sammen, ruller til en tykk pølse deler i passende biter ruller og former som pølsebrød. Tykkelsen avgjør du selv, men jeg synes at 2-3 fingre er passe tykkelse. På den måten slipper man rester som man ikke vet hva man skal gjøre noe med og ender å kaste allikevel.

De fleste burgerbrød er, nesten, alltid laget av fint mel. Jeg har valgt å ha i litt andre melsorter i tillegg til hvetemel, de jeg har satt opp i oppskriften er alle fine. Det er bare å velge hva slags mel man vil ha i, grovt eller fint, og mengde forholdet mellom sortene. Det er bare å prøve seg frem.

10 - 12 dl hvetemel
2 dl sammalt hvete fin
2 dl byggmel finmalt
2 dl rugmel finmalt
1 pk tørrgjær
3 ts salt
7 dl melk
_______
Melk til pensling
Sesamfrø til pynt

Bland at det tørre i en bolle, ikke ha i alt hvetemelet med en gang. Varm melken, den kan gjerne være noe varmere enn 37 grader når du bruker tørrgjær. Ha oljen i melken før du har den i det tørre. Rør alt sammen med en god sleiv, om du ikke har en brød- eller kjøkkenmaskin. Etter hvert som deigen samler seg i bollen, når du bruker håndkraft, er det på tide å bruke hendene. Sørg for at alt melet i bollen blir med før du tar deigen ut på benken. Der knar du den godt, nærmer 10 min om du orker, og tilsetter evt mer mel om det skulle være aktuelt. I en kjøkkenmaskin bør deigen i alle fall gå i minst 5 min. Når deigen er elastisk og seig å ta på legger du den tilbake i bollen og setter den til heving under et klede. La den heve til dobbelt størrelse. Ta ut deigen og del den i to og kjevle ut til ca 1 cm tykk leiv. Stikk ut brød med et glass på minimum 8 cm i diameter. Du bestemmer selv hvor store brød du vil lage. Selv bruker jeg en bolle på ca 10 cm, her i familien liker vi at brødet dekker burgeren. Legg brødene på en bakeplate med bakepapir og etterhev i minimum 15 min, eller til du ser de har hevet seg til ca dobbel str. Pensle med melk og strø over med sesamfrø. Stekes på 200 grader i 15 min. Avkjøles på rist.

De blir kanskje ikke så perfekte som de du kjøper i butikken, men de er hjemmelaget og smaker godt.

mandag 19. juli 2010

I kjøkkenhagen

I fjor fikk jeg laget meg en kjøkkenhage, og i år har jeg fått prøvekjørt den. Resultatet kan vel sies å være av svært blandet karakter. Ertene har ikke skuffet, de vokser og gror. Har snekret en et meget proft rammeverk, hvor jeg kan binde opp erteblomsten slik at de kan gi meg mange deilige belger med søte gode erter. Mens det for reddikene ikke er noe særlig håp om å komme på matbordet. Bladene er, alle som en, spist av et eller annet kryp. Rødbetene og gulrøttene har fortsatt litt igjen før de skal tas opp, Men de ser ut til å klare seg unna krypene. Er kjempe spent på resultatet.  Jeg plantet også noen vanlige løk som hadde begynt å spire i kjøleskapet, mest for moro skyld. Spent på resultatet, men under tiden får jeg glede meg over flotte stengler med fine knoller på toppen. I tillegg til kjøkkenhagen plantet vi bærbusker, med et håp om å få fine kjerr å høste av i fremtiden. De har heller ikke akkurat levert, om man kan si det sånn. Blåbærene så så fine ut rett rundt 17. mai, men plutselig var de uten blomster og bær. Og ripsen da, de hadde så mange fine knupper. Men de er også helt borte, så og si. Men helt tomt er det ikke da; litt rips og stikkelsbær blir det. I alle fall så det blir en smak. Så får jeg vel heller bruke vinteren til å filosofere over hva som gikk galt.

Opp, opp mot lyset sier løken


Stikkelsbærene er snart klare til å spises


Ertene presenterer sine første belger,
klare til høsting


Røde rips som skal druknes i deilig
hjemmelaget vaniljesaus




lørdag 17. juli 2010

Hamburger



Når når man sier hamburger vil de fleste av oss tenke fast food, McDonald's, Burger king, bensinstasjon, usunn mat osv. Men hamburgere trenger ikke bli usunn mat om vi lager dem selv. Her i huset ble denne uken spørsmålet «Hva vil dere ha til middag?» besvart av tenåringen «Hjemmelaget burger». Det var et greit ønske tenke jeg og kastet meg over mine hyllemetre med kokebøker. Burger enkelt å lage, men hvordan sprite dem opp litt? Etter en nedslående jakt i hyllene ble nettet neste jaktmarken. Og et er plenty av oppskrifter på burgere der, men hvem er det som fristet? Til slutt fant jeg denne på matPrat:

400 g kjøttdeig eller karbonadedeig
1 ts salt
2 ss chilisaus
¼ stk finhakket rød chili
1 båt finhakket hvitløk
1 stk finhakket vårløk

Jeg blandet alt sammen i en bolle og formet burgere for frihånd og stekte dem i steikepanna. Det er fult mulig å slenge dem på grillen om man ønsker. Det kan da være greit å ha en grill med steikeplate, har erfart at hjemmelagede burgere ikke helt tåler møtet med grillrister. Jeg etterstekte burgeren i ovnen på 150 grader i ca 15 min. Jeg serverte oppskårne grønnsaker ved siden av, slik at alle kunne plukke det de ville ha på burgeren evt mumse ved siden av.

Foto: matPrat


onsdag 14. juli 2010

Rødgrøt


Rødgrøt

Hva er bedre enn å avslutte en god sommermiddag med en deilig dessert fra da man var barn og sommeren varte evig. Rødgrøt er en av de gode, gamle klassikerne som dessverre har havnet litt i skyggen for de litt mer ekstravagante puddingene og fromasjene. Kanskje den rett og slett er for enkel, hvem vet? Men hva er galt med noe som enkelt å tilberede når det er deilig sommer ute?

6 dl vann
4 dl saft
1 dl eller 70 g potetmel
Farin etter smak

Bland alt sammen i kjelen før den settes over på svak varme. Rør hele tiden og la grøten få et oppkok, den må ikke koke. Hel den over i en bolle eller i porsjonsbeger og la den bli kald. Serveres med fløtemelk eller pisket krem.

Foto: Stavanger Aftenblad

tirsdag 13. juli 2010

Kylling i yoghurt


For en del år tilbake pleide jeg og noen gode venner å være hyppige gjester hos Al Amir, en libanesisk restaurant som lå på Egertorvet i Oslo. Og hver gang vi var der måtte vi bestille Mezze. Det er en fin måte å få innblikk i det libanesiske kjøkkenet på, og så smaker det så fantastisk godt. Nå hører det til historien at mange land rundt Middelhavet har sin egen form for Mezze, og mange av rettene går igjen med lokale variasjoner. Men altså tilbake til Al Amir; ved noen av våre besøk var en av rettene i stedets Mezze kylling i yoghurtsaus. Den smakte nydelig og jeg og mine venner kunne aldri få nok av den. Denne ville vi ha oppskriften på, men nei det fikk vi nok ikke. Hva skulle vi gjøre? Vi fikk lage den selv da. Men hva besto den av? Vi gikk grundig til verks og begynte å smake på retten; hva var det vi kunne gjenkjenne av ingredienser? Etter hvert fikk vi dannet oss et bilde av hva retten besto av, og da var det bare å komme seg hjem til kjøkkenbenken og eksperimentere. Jeg skal ikke legge skjul på at det ble et par bommer før vi kom frem til "vår" kylling i yoghurt.  Og her er resultatet:

1 beger yoghurt naturell eller 2 beger matyoghurt
1 grillet kylling
Finhakket fersk hvitløk etter ønske
Saften av 1 sitron
salt / pepper
Finhakket persille, helst bladpersille

Start med å blande sausen. Ha yoghurten, hvitløken, saften fra sitronen og persillen i en bolle og rør sammen. Smak til med salt og pepper, sausen skal ha en lett syrlig smak av sitronen. Rens så kyllingen og kutt kjøttet i små biter. Bland alt sammen og la det stå kjølig en times tid før servering. Da får alle smakene satt seg. Det er bare å prøve seg frem med hvilke mengder av hvitløk, sitronsaft og persille som fungerer for deg. Server med varme pitabrød, litt kuttet salat, mais, strimlet vårløk, paprika i biter og ellers hva du føler for.

Denne retten har blitt en sommerfavoritt hos oss, enkel å lage og enkel å servere. Den fungerer også godt som piknikmat.

lørdag 10. juli 2010

Potetsalat


Hos oss er ingen grilling komplett uten potetsalat, og den beste er den man lager selv. Den fungerer jo til annen type mat også, som f.eks. når man har koldtbord eller spekemat. Mange synes det er et pes å lage potetsalaten selv, men med litt planlegging tar det ikke lang tid.

1 pose lettmajones
1 beger lettrømme
1 - 2 ss sylteagurklake
finhakket sylteagurk (kan sløyfes)
Salt og pepper
Finsnittet purre
________
10 mellomstore poteter

Skrell potetene og sett de til koking. Bland majones, rømme, sylteagurklake og finhakket sylteagurk. Smak til med salt og pepper før du har i purren. Når poteten er ferdig kokt la de bli litt avkjølt/lunkne før du kutter dem i biter og har dem i "sausen". Bland poteten inn etter hvert slik at du kan tilpasse konsistensen på salaten, noen liker salaten litt bløt mens andre vil ha den fast. Vær obs på at potetene trekker til seg noe av "sausen" når de blandes inn mens de er lunkne.

Hvis du ikke vil bruke sylteagurklake kan du bytte ut den med kefir, den brukes for å få litt syrlighet i salaten.

torsdag 8. juli 2010

Mat for Mons


Når jeg for en god stund tilbake lanserte min ide om en matblogg for en god kollega fortalte hun om sin mormor som hadde fått gitt ut en kokebok på 30-tallet. Den het "Mat for Mons" og inneholdt oppskrifter til både hverdags og fest, illustrasjoner som hun selv hadde gjort. Jeg syntes det hørtes kjempe spennende ut. Etter hvert som vi snakket om dette fikk jeg lov til å låne det hun hadde av materiell og hun ga meg også lov til å legge ut oppskrifter og bilder i en blogg. 

Når jeg har sittet og lest i "Mat for Mons - opskrifter fra alle land" av Trine Trulsen (pseudonym) har det slått meg at det på veien fra 1932 til 2010 har forsvunnet mye kunnskap om råvarer og ikke minst mengder. Hvor ofte opplever man å få en oppskrift som kun beskriver innholdet, men ikke mengder? Tror ikke det skjer ofte nei. I denne boken oppgis det svært sjeldent noen form for mengde anvisning ei heller ingen ingrediens fortegnelse etter vår standard. Det kan nesten virke som om kunnskapen om mengdeforhold mellom de forskjellige ingrediensen var programmert, det samme gjelder hvor mye per person. Dette gir oss moderne "husmødre og -fedre" en utfordring.... Men vi er klare til å ta den!


Trine Trulsen skriver ikke bare ned oppskriftene sine; hun skriver også litt om tradisjoner og variasjoner, og inn i mellom er det litt småpludring som en god, gammeldags skolekjøkkenlærerinne eller selveste Ingrid Espelid Hovig. Og selv om de fleste oppskriftene er hverdagsoppskrifter dukker det inn i mellom opp oppskrifter med råvarer som vi i dag ikke finner i en ferskvaredisk om vi da ikke begir oss på tur til en delikatesse- eller spesialforretning. Men uansett råvarer, råvaretilgang eller forsøk på oppskrifter så håper jeg at du også kan være med på å kose deg med litt husholdningshistorie fra 80 år tilbake.

Mangosalsa


 Jeg kom over en oppskrift i en avis for en drøy måned siden. Det var snakk om grillmat og godt tilbehør. Den virket spennende, så da måtte jeg jo prøve den. Skriver ikke mengder, det får du avgjøre selv.

Mango
Slangeagurk
Rødløk
Fersk, rød chili
Lime

Mango, slangeagurk og løk skjæres i små biter/finhakkes. Chilien renses og finhakkes. Saften av limen has over. Bør stå et par timer før servering.

Jeg har noen ganger byttet ut slangeagurken med et grønt eple, noe som også går veldig bra. Eplets syrlighet og sprøhet passer veldig godt i denne salsaen.


Velkommen

Så hyggelig at du har tatt turen innom bloggen min. Hvorfor en blogg om mat? Jeg har lenge lekt med tanken om en blogg, men hva skulle jeg skrive om? Men det var en skremmende tanke å skulle begå en blogg. Kunne jeg klare det? Har jeg noe å dele med andre helt ukjente der ute? Det ble bare med tanken. Så kom filmen "Julie og Julia", og tanken om en blogg fikk ny næring; kunne jeg skrive om mat? Nye funderinger rundt dette med blogg kom opp; kanskje jeg heller skulle lage en egen hjemmeside om mat? Grunnarbeidet begynte, og jeg kan love deg at det var MYE jobb og ikke minst mye å huske på. Så dukket plutselig en god venninne opp med sin egen blogg, og vips så hadde jeg fått inspirasjon til å sette igang med min egen.

I tillegg til oppskrifter og tanker rundt mat vil du også finne tanker om ting og tang som jeg tenker på og bryr meg om. Det være seg aktuelle hendelser fjern og nær eller bare små trivielle ting i hverdagen.

Jeg er opptatt av at mat skal smake, at man skal hygge seg med den og at den er ekte. Ekte? Hva er egentlig ekte mat? For meg er det mat som er laget fra grunnen av, med gode råvarer og som smaker det det er laget av. Noe jeg brenner for er den maten jeg vokste opp med. Har med skrekk funnet ut at mange som i dag er 20 - 25 år ikke vet hvordan man lager det som tidligere ble kalt hverdagsmat. Det er ingenting feil med taco, pizza, gryteretter, posemat fra frysedisken eller annet som er så lett å lage. Men hvor blir det av matarven vår? Vi kan ikke for alltid skylde på at vi har dårlig tid. Fra tid til annen har jeg kommet over spørsmål av typen: Hvordan lager jeg semulepudding med rødsaus, slik som bestemor gjorde? Eller: Kan man lage brunsaus uten å bruke pose? Det er da jeg spør meg selv; hvor på veien forsvant erfaringsoverføringen? Jeg håper at noen, ved å lese denne bloggen, kan finne tilbake til noen av de "gamle" matrettene de vokste opp med. Men du vil ikke bare finne oppskifter på "gamle hverdagsretter" her hos meg, jeg vil legge ut mange typer oppskrifter. Håper noen av de vil friste deg.